Politisk system: Konstitusjonelt monarki
Statsoverhode: Queen Elizabeth II, siden 06.02.1952
Regjeringssjef: Prime Minister Gordon Brown, siden 28.06.07
Utenriksminister: Secretary of State for Foreign & Commonwealth Affairs David Miliband, siden juni 2007
Politiske partier
| Navn på parti |
Leder |
Oppslutning ved siste valg |
| Labour Party |
Gordon Brown |
35.3% |
| Conservative Party |
David Cameron |
32.3% |
| Liberal Democrats |
Nick Clegg |
22.1% |
Forrige nasjonale valg (dato): 5. mai 2005
Neste nasjonale valg (dato) : Innen 5. mai 2010
INNENRIKSPOLITIKK
Labour
Labours suksess de siste ti årene skyldes at de bevisst på flere områder har nærmet seg det konservative partiet og dermed har plassert seg i det politiske sentrum. Gordon Brown overtok etter Tony Blair som statsminister sommeren 2007. Han utnevnte en rekke personer fra miljøer utenfor Labour til politiske stillinger og har i stor grad videreført Blairs markedsorienterte politikk. Brown har også valgt å holde fast ved det nære forholdet til USA. Gordon Brown fikk en god start som statsminister, og regjeringsskiftet gav Labour et oppsving på meningsmålingene. Browns grep på britisk innenrikspolitikk fikk seg imidlertid en knekk da planene om et parlamentsvalg høsten 2007 ble kansellert pga. dårlige meningsmålinger for Labour. Neste valg vil trolig ikke bli avholdt før i 2010, og det er høyst usikkert om Labour vil makte å vinne sin fjerde valgseier på rad.
Det konservative parti
Partileder David Cameron har endret partiets profil med det mål for øye å gjenerobre det politiske sentrum i britisk politikk. Kvinner, unge og minoriteter har vært målgrupper, og miljøvern, grønne skatter, offentlige tjenester, bistand, utdanning, helse og familiepolitikk har blitt prioritert høyere enn tidligere. Strategien har gitt resultater, men partiet har også utfordringer knyttet til intern strid mellom "tradisjonalister" og "reformister". Selv om Cameron gjør endringer, må han fortsatt fronte tradisjonelle konservative hjertesaker som lov og orden, skattelette og begrensning av innvandring for å sikre støtte blant partiets tradisjonelle kjernevelgere. Spørsmålet er om Cameron makter å finne det rette balansepunktet mellom reformer og tradisjonelle kjernesaker. Så langt ser det lovende ut for Cameron – partiet har gjenvunnet selvtilliten, og meningsmålinger kan tyde på at de konservative kan komme til å vinne neste valg. Cameron har blitt kritisert for ikke å ha visjoner og for å fokusere for mye på stil og retorikk. Cameron har trolig bedre tak på media enn Brown, noe som også kan komme til å spille en avgjørende rolle ved neste valg.
Liberaldemokratene
Liberaldemokratene har det vanskelig som det tredje største partiet i et topartisystem. Partiet mangler erfaring og troverdighet som regjeringsalternativ. Partiet kan neppe gjøre seg forhåpninger om å komme i posisjon med mindre de kommer i vippeposisjon etter neste valg. Den nye partilederen Nick Clegg har til nå ikke maktet å markere seg sterkt.
NORD-IRLAND
I 2005 leverte IRA inn sine våpen, og i januar 2007 godkjente Sinn Fein (SF) den nye nord-irske politistyrken. Dette åpnet for valg og gjenoppretting av selvstyret for Nord-Irland. I mai dannet Democratic Unionist Party (DUP) og Sinn Fein (SF) en koalisjonsregjering, bare uker etter at de tidligere erkefiendene Adams og Paisley for første gang møttes ansikt til ansikt.
I juli 2007 ble britisk militær støtte til myndighetene i regionen avsluttet etter 38 år. Opptil 30.000 soldater var stasjonert i Nord-Irland, mens tallet nå er nede på om lag 5.000. Troen på framtida har gradvis vendt tilbake, noe som ikke minst reflekteres i en sterk prisstigning på fast eiendom i Belfast. Tross positive utviklingstrekk lever protestanter og katolikker fortsatt atskilt i Nord-Irland, og en reell forsoning vil ta lang tid.
Politisk stabilitet i Nord-Irland styrker båndene mellom Nord-Irland og Republikken Irland. På den irske øya foregår det en administrativ og økonomisk integrasjon, støttet av så vel Dublin som London gjennom utbygging av fellesorganer, infrastruktur og næringslivssamarbeid. Demografien peker også i retning av økt katolsk innflytelse; den katolske minoriteten føder flere barn enn den protestantiske majoriteten i Nord-Irland. I løpet av de siste 30 årene har den katolske andelen av befolkningen i Nord-Irland økt fra om lag 30 til 43 %.
SKOTTLAND
I parlamentsvalget i mai 2007 ble nasjonalistpartiet SNP for første gang Skottlands største parti og dannet en mindretallsregjering ledet av Alex Salmond. Partiet har imidlertid ikke sterk nok støtte til å iverksette sitt mål om skotsk uavhengighet. Valgresultatet ble en stor skuffelse for Labour som de siste 50 år har dominert skotsk politikk. SNPs valgseier skyldes delvis skotsk misnøye med Irak-krigen, vedtaket om fornyelse av de britiske atomvåpenprogrammet, og generell Labour-slitasje. Videre er det klart at SNP representerer noe nytt, og at Salmond er en dyktig og karismatisk politiker. Nasjonalistenes krav om uavhengighet støttes av om lag 1/3 av velgerne, dvs. samme andel som stemte på SNP ved siste valg.
SNP har fremmet et forslag om en prosess som skal lede frem til en folkeavstemning om uavhengighet, men har blitt møtt av massiv motstand fra de øvrige partiene. Forslaget er trolig på kort sikt mest til innvortes partibruk. SNPs strategi er å vise at partiet kan styre Skottland bedre enn forgjengerne. Med en basis på kun 47 av 129 parlamentsmedlemmer er de imidlertid avhengig av å opptre pragmatisk. SNP-regjeringen ønsker at Skottland skal spille en aktiv rolle internasjonalt og viser ofte bl.a. til Irland og Norge som politiske rollemodeller. SNP ønsker et utvidet energisamarbeid med Norge. Partiet går også inn for at skotske interesser skal fremmes mer aktivt og direkte overfor EU og krever at den skotske fiskeriministeren skal lede forhandlingene fra britisk side under møtene i EUs fiskeriministerråd.