Dette omfatter bl.a. følgende handlinger:
- Bekrefte underskrifter
- Bekrefte riktigheten av avskrift (kopi)
- Bekrefte at en viljeserklæring er avgitt av en bestemt person
- Bekrefte legitimerte opplysninger
- Nedtegne erklæringer eller forklaringer
- Bekrefte at en myndighet eller person er berettiget til å foreta bestemte tjenestehandlinger
Utenrikslovens § 20 gjør imidlertid den begrensning at ambassaden bare kan opptre som notarius publicus når dette skjer til fordel for norsk borger eller forholdet ellers har tilknytning til Norge eller norske interesser.
Legalisering av dokumenter:
Med legalisering forstås bekreftelse av offentlig funksjonærs underskrift samt bekreftelse av at underskriveren er innehaver av den stilling som er angitt i dokumentet, og i den egenskap har rett til å utferdige et slikt dokument.
Legalisering innebærer derimot ingen bekreftelse på at dokumentets innhold er korrekt.
Hva er et apostille-stempel?
Haag-konvensjonen av 5. oktober 1961 gjør det mulig for offentlige dokumenter fra ett av landene som har tiltrådt konvensjonen å være gyldige i et annet av landene som har tiltrådt konvensjonen, ved at det påføres et såkalt apostille-stempel (og med dette legaliseres). Både Norge og Storbritannia har tiltrådt konvensjonen.
Apostille-stempelet bekrefter at offentlig funksjonærs underskrift på et dokument er gyldig, og at vedkommende er innehaver av den stillingen som er angitt i dokumentet. Apostille-stempelet bekrefter ikke at innholdet i dokumentet er riktig.
Hvordan går man frem for å få et apostille-stempel?
Norske offentlige dokumenter som skal brukes i Storbritannia:
Hvis man er folkeregistrert i Norge, henvender man seg til fylkesmannen i fylket man sogner til. Er man ikke folkeregistrert i Norge, henvender man seg til Utenriksdepartementet, ved seksjon for konsulære saker og utlendingsfeltet.
Britiske offentlige dokumenter som skal brukes i Norge:
Apostille påføres av Foreign & Commonwealth Office (FCO) i London.