Britisk innenrikspolitikk

Det britiske parlamentsvalget i mai 2010 ga for første gang siden 1974 et parlament der ingen av partiene har flertall. Av de 650 setene i Underhuset har De konservative 307, Labour 258, Liberaldemokratene 57 mens andre partier til sammen har 28 seter. De konservative og Liberaldemokratene dannet koalisjonsregjering med De konservatives David Cameron som statsminister og Liberaldemokratenes Nick Clegg som visestatsminister. Neste parlamentsvalg vil holdes i mai 2015.

Regjeringssjef:  Prime Minister David Cameron, siden 11.05.2010

Utenriksminister:  Secretary of State for Foreign & Commonwealth Affairs William Hague, siden 12.05. 2010 

POLITISKE PARTIER

Navn på parti 

Leder

Oppslutning ved siste valg

Conservative Party

David Cameron

36.1 %

Labour Party     

Ed Miliband

29 %

Liberal Democrats

Nick Clegg

23 %

Forrige nasjonale valg (dato): 6. mai 2010
Neste nasjonale valg (dato) : 7. mai 2015

Britisk økonomi har blitt hardt rammet som følge av den økonomiske krisen i verden. Den overordnede målsetningen for koalisjonsregjeringen har vært å få britisk økonomi på fote igjen. Dette gjøres ved en blanding av reduserte velferdsgoder, økte skatter, effektivisering av offentlig sektor og incentiver for å skape arbeidsplasser. Skatte- og avgiftsøkninger står for ca. 20% av regjeringens innsparinger, kutt for nærmere 80%.

Storbritannia har nå i underkant av 8 % arbeidsledighet, mens ungdomsledigheten ligger på over 20%. En rekke velferdsordninger kuttes, samtidig som det er lønnsfrys og ansettelsesstopp i offentlig sektor. En sterk økning av studieavgiften var et svært kontroversielt tiltak som førte til omfattende studentdemonstrasjoner i London. Regjeringen har i det siste vært under stigende press for å myke opp innstrammingspolitikken med sterkere vektlegging av stimulerende tiltak som kan legge til rette for ny økonomisk vekst.

På grunn av de hyppige økonomiske nedskjæringene har den politiske hverdagen blitt stadig vanskeligere for regjeringspartnerne. Liberaldemokratene har fått halvert oppslutningen siden valget, og det er friksjon både mellom og innad i regjeringspartiene. Statsminister David Cameron foretok sin første omfattende regjeringsomdannelse i september 2012. Noen kommentatorer mente at utskiftningene representerte en klar høyredreining. Andre mente det var mer en konsolidering av regjeringsmakten enn en kursendring.

Labours leder Ed Miliband vant lederkampen først og fremst takket være Labours interne valgsystem og fagbevegelsens stemmer. Miliband har styrket sin stilling og Labour har vært mer på offensiven de siste månedene, men velgerne har fremdeles liten tillit til Labours økonomiske politikk. Den økte oppslutningen om partiet kan skyldes mer økende misnøye med koalisjonsregjeringen enn begeistring for Labour.  

Det skotske nasjonalistpartiet (SNP) vant overraskende rent flertall i valget til det skotske parlamentet 5. mai 2011. Etter valget annonserte selvstyreregjeringen at de ønsket å avholde folkeavstemning om skotsk uavhengighet innen det neste skotske parlamentsvalget i 2016. Den britiske regjering og den skotske selvstyreregjering kom i september 2012 til enighet om en avtale om hvordan en folkeavstemning skal avholdes. Det er nå avklart at en folkeavstemning vil finne sted høsten 2014. Det er også avklart at avstemningen kun vil inneholde ett spørsmål; for eller mot full uavhengighet. SNP-leder Alex Salmond ønsket to spørsmål, ett om full uavhengighet og ett om økt selvstyre, og gikk således på et nederlag i denne saken. Samtidig fikk selvstyreregjeringen gjennomslag for sitt ønske om å stå fritt til å gi 16- og 17-åringer stemmerett under valget.

Mange spørsmål gjenstår imidlertid å avklare rundt et uavhengig Skottland. I følge SNP vil et uavhengig Skottland beholde dronning Elisabeth som statsoverhode og pundet vil beholdes i hvert fall midlertidig. Skottland vil også fortsette å være medlem av både EU og NATO. Spørsmål om fordeling av Skottlands andel av Storbritannias oljeinntekter og statsgjeld, fremtidig skotsk forsvar og britiske forsvarsinstallasjoner i Skottland m.fl. gjenstår imidlertid å avklare. Meningsmålinger viser at kun om lag en tredjedel av skotter faktisk ønsker selvstendighet, men muligheten for et uavhengig Skottland kan ikke avskrives. 

Man har de siste årene sett en positiv utvikling i Nord-Irland som har styrket båndene mellom Nord Irland og Republikken Irland. Den nord-irske freden er likevel skjør med sporadiske demonstrasjoner og opptøyer.


Bookmark and Share