Økonomi

Den britiske økonomien er den tredje største i Europa og den syvende største i verden. Tjenesteytende næringer står for omkring tre fjerdedeler av BNP. UK gikk på 10 år fra å være det (pr innbygger) fattigste medlem av G7 til å bli et av de rikeste.

Nasjonalinntekt (BNP):   USD 2.450 mrd.

BNP pr. innbygger:   USD 38591

BNP vekstrate:   0, 3%

Arbeidsledighet:   7, 7% 

Finanskrisen
Finanskrisen har imidlertid rammet hardt og BNP falt med 4,9% i 2009. Økonomien har siden stått mer eller mindre stille med 2,1% vekst i BNP i 2010 og kun 0,9% i 2011. I 2012 opplevde britisk økonomi flere etterfølgende kvartaler med negativ vekst og sank dermed ned i en double-dip-recession. Pilene er anslått å begynne å peke i riktig retning i løpet av 2013, dog saktere enn tidligere anslått.

Arbeidsledighet
Arbeidsledigheten begynte å peke svakt nedover i 2012 og er nå 7,7% etter å ha ligget i overkant av  8% siden 2009. Ungdomsledigheten har også gått noe ned og ligger nå på 21,9%. Kombinasjonen nedgang i arbeidsledighet og samtidig lav økonomisk vekst er uvanlig. Nedgangen kan bl.a. skyldes midlertidige arbeidsplasser i tilknytning til London-OL og en høyere andel deltidsansatte og selvstendig næringsdrivende. Det er følgelig usikkert om nedgangen er varig. Arbeidsledigheten er spådd å øke igjen i 2013 som følge av fortsatt svak økonomisk vekst. Det er også store regionale forskjeller i arbeidsledighet.

Politiske tiltak
Mens Labour-regjeringen til Gordon Brown søkte å begrense effektene av finanskrisen med stimuleringstiltak og store låneopptak, er den overordnede målsetningen for koalisjonsregjeringen å få britisk økonomi på fote igjen gjennom en opprydning i statsfinansene og omfattende innsparinger. Samlede innsparinger innen budsjettåret 2014-15 vil beløpe seg til 1040 milliarder kroner. Skatte- og avgiftsøkninger står for 20% av regjeringens innsparinger, kutt for 80%. Dette er de største økonomiske nedskjæringene i Storbritannia siden 2. verdenskrig. Nedskjæringene gjennomføres ved en blanding av reduserte velferdsgoder, økte skatter, effektivisering av offentlig sektor og incentiver for å skape arbeidsplasser.

Ved innsettelsen satte koalisjonsregjeringen som sitt hovedmål å balansere statsbudsjettet i løpet av parlamentsperioden og finansminister Osborne annonserte at offentlige låneopptak vil bli redusert fra 1,45 billioner kroner i 2010, til 195 milliarder kroner i 2015/16.

Koalisjonsregjeringen håper med dette å redusere statsgjelden, som i mai 2010 stod på £903 milliarder, eller 8,8 billioner kroner. Samtidig var budsjettunderskuddet på £156 milliarder, eller 1,5 billioner kroner, men har siden sunket noe. Regjeringen har imidlertid ikke lyktes å redusere statsgjelden. Ved slutten av desember 2012 hadde gjelden økt til £1100 milliarder, eller 9, 7 billioner kroner, noe som tilsvarer 70, 7% av britisk BNP. Etter 2,5 år uten tegn til økonomisk bedring er målsetningen om budsjettbalanse nå utsatt til 2017/18, dvs. godt inn i neste parlamentsperiode.

Svak økonomisk vekst
Den manglende økonomiske veksten har ført til at det har blitt satt flere spørsmålstegn ved regjeringens økonomiske politikk. Labour har den siste tiden fått medhold fra økonomieksperter i at det er behov for flere stimulerende tiltak, ikke kun innsparingstiltak.


Bookmark and Share